Problemløsning

Hjelp

Personlige innstillinger
Personlige innstillinger er et valg der du kan lagre og gjenbruke opplysninger fra egne skifter, egne kunder eller tenkte scenarier (kombinasjoner av kulturer, gjenlegg, herbicidprodukter, osv.). Du kan få adgang til dette valget øverst på siden i alle verktøy. Den valgte personlige innstillingen fastholdes automatisk selv om du skifter mellom ulike verktøy. Trykk på lenken, Redigér for å legge til, omdøpe eller slette personlige innstillinger.

Kulturer, gjenlegg og sesong
Kulturens og gjenleggets konkurrenseevne samt sesong har betydning for kravene til ugrasbekjempelse. Kultur og gjenlegg bestemmer også hvilke bekjempelsesmetoder som kan anvendes.

Sesong
Sesong brukes for å skille mellom høst og vår/sommer, der høst defineres som perioden 1. september - 31. desember, og vår/sommer defineres som 1. januar - 31. august. Sesong er nødvendig, da noen av kulturens utviklingstrinn kan forekomme i begge sesonger.

Kulturens utviklingstrinn
Kulturens utviklingstrinn (BBCH-skalaen) har betydning for hvilke bekjempelsesmetoder (herbicider) som kan anvendes. Kun de trinn som det finnes bekjempelsesmuligheter vises. I tidlige trinn er der generelt bedre muligheter for bekjempelse, fordi ugraset også er mindre utviklet, men til gengjeld stiger de tillatte maks. doser ofte med utviklingstrinn til kulturen.

Forventet avling
Opplysninger om forventet avling brukes i kornkulturer der en forventet lavt avling medfører at konkurrenseevnen overfor ugras er svakere enn gjennomsnittet. Dette valget er kun relevant i konkurrensesterke kulturer som korn, idet forventede avlingnivåer ikke tillegges noen vesentlig betydning i andre kulturer. I kornkulturer defineres lavt avling slik:

Tørkestress
Tørkestress medfører at herbicidenes effektivitet reduseres dramatisk. Reelt tørkestress forekommer imidlertid sjeldent i Norge og normalt ikke på smått ugras.

Minimums- og maksimumstemperatur
Temperaturen både før, under og etter sprøytning har betydning for herbicidenes effekt. Temperaturen tett på sprøytetidspunktet har relativt sett størst betydning, og for de fleste herbicider gjelder, at effektiviteten stiger med stigende temperatur. Minimums- og maksimumstemperaturer refererer til det aktuelle sprøytedøgn

Finn minste
Det kan finnes løsninger basert på følgende optimeringer: minste pris

Ugrasart
Det er store forskjeller på ugrasartenes følsomhet overfor forskjellige herbicider. For noen herbicider vil ned til 5% av maks. dose være tilstrekkelig imot særlig følsomme ugrasarter, mens maks. dose ikke er nok mot andre arter. Det er derfor avgjørende å artsbestemme ugraset korrekt, både for å oppnå sikker bekjempelse og for å begrense herbicidforbruket mest muligt. Hvis du legger inn en resistent ugrasart (resistent biotype), nedjusterer programmet effekten av de berørte herbicider og oppjusterer effektkravet. Resistente arter er merket med SU-r. SU er forkortelse for sulfonulurea-preprater og –r for resistent. SU-preparater tilhører gruppe B i HRAC systemet, se også Herbicid virkemekanismer,

Ugrasets størrelse
Ugrasets utviklingstrinn har betydning for herbicidenes effekt. Smått frøugras er som hovedregel mere følsomt overfor herbicider og utløser derfor lavere doser, mens det for mange rotugrassarter er omvendt fordi planterne skal ha en viss størrelse for at sikre transport til rotsystemet. Feltinspeksjon bør foretas så snart ugraset kan artsbestemmes, dvs. når det har 1-2 varige blad. Hvis man behandler ugraset ved >8 blad fremfor ved 0-2 blad vil dose økes med omkring 140%. Antall blad skal forstås som antall varige blad, og frøbladene telles ikke med.

Ugrastetthet
Ugrastettheten (planter pr. kvm.) har betydning for å bestemme effektkrav.

Effektkrav
Der er lagt opp til å la programmet bestemme krav til effekt på ugraset. Dette kaller vi for IPV, som i en normal situasjon vil være tilstrekkeligt til å sikre avlingspotensialet  og for å unngå oppformering av ugras. I visse tilfeller kan det være gode grunner til å øke effektmålet, f.eks. hvis det etterpå skal dyrkes frøkulturer med særlig krav til renhet for visse ugrasfrø, og som en derfor ønsker å sanere mest mulig før produksjonen settes i gang. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å senke effektkravet. Det gjelder f.eks. i kulturer hvor bekjempelsesmulighetene er begrenset, og der en senking av effektkravet kan være hensiktsmessig for å kunne få behandlingsløsninger (men kanskje med utilstrekkelig effekt).

Ved IPV-innstillingen fastsettes bekjempelsesbehovet på bakgrunn av:

Slett
Ved tilføyelse av en ny ugrasart eller når man foretar en beregning slettes linjen fra listen.

Resistensforebyggelse
Hvis det allerede er bekreftet resistente ugrasarter på ditt skifte, bør du velge reistente ugrasarter, eks ”Vassarve, SU-r” – det vil da bli anbefalt løsninger med andre virkemekanismer. Hvis det ikke er bekreftet resistente arter anbefales at du bruker du Resistensforebyggelse og du trenger ikke legge inn resistente arter i Problemløsning.

Virkningsmekanismen til herbicidene kalles også MOA, noe som refererer til den engelske betegnelsen Mode of action. I Norge er det foreløbig rapportert tilfeller av resistens for hovedsakelig en MOA:

I andre europeiske land er det resistens mot andre biokjemiske virkemekanisemer, som vi også bør være oppmerksomme på kan komme i Norge. Det er for eksempel i Danmark også utbredt resistens mot ACCase-gruppen, som i HRAC klassifisering kalles gruppe A. ACCase refererer til den biokjemiske virkemekanisme som blokkeres. Disse midler kalles poplært også for fop- og dim-midler, basert på siste del av navnet til de aktive stoffene. Eksempler på produkt er Agil 100 EC som inneholder propaquizafop.

Der er utbredt enighet om at resistens særlig oppstår som følge av 2 forhold:

Det er sparsomt med kunnskap om hvordan resistens best kan forebygges, og det er tidkrevende å prøve ut alle mulige strategier i 5-10 år for å få svar. I VIPS-Ugras 2.0 bygger strategier til forebyggelse derfor hovedsakelig på ekspertvurderinger i kombinasjon med resultater fra overvåking av resistensutvikling som i det nordiske-baltiske område skjer i organisasjonen NORBARAG. Dermed kan anvisninger/strategier tilpasses (strammes/slakkes) i takt med at situasjonen endres.

VIPS-Ugras 2.0 anbefaler at herbicid-virkemekanismer, der det  allerede er rapportert resistente ugrasarter, anvendes i maksimalt annen hver generasjon av ugras. Brukeren bestemmer imidlertid selv, hvor strengt denne regelen skal følges. En annen mulighet i VIPS-Ugras 2.0 er å begrense resistensforebyggelse til de skifter som det er registrert ugrasarter er vurdert å være særlig truet av resistens jf. aktuelle rapporter, NORBARAG. Brukeren kan videre selv velge i hvilken grad det skal vektlegges å blande forskjellige herbicid-virkemekanismer på samme skifte (f.eks. kjent risikable og foreløpig sikre produkter). Denne strategien antas imidlertid å være  relativt usikker, da det lett kan være skifter der det kun er én av de medvirkende MOA, som gir en oppnådd effekt og derfor kan bidra til oppformering av resistente planter allikevel.

VIPS-Ugras 2.0 anbefaler generelt, at det skiftes MOA så ofte som mulig. Men på grunn av nåværende kunnskapsstatus overlater VIPS-Ugras 2.0 det til brukere å velge hvor streng strategi som skal anvendes. Generelt kan det være rimelig å bruke en risikabel MOA flere ganger etter hverandre hvis det er snakk om en relativt sjelden dyrking i vekstskiftet, mens det er mindre anbefalt å bruke en risikabel virkemekanisme i kulturer som dyrkes ofte.

I tabellen med forslag til behandlinger kan du se om en registrert art er resistenstruet.

Mine herbicider
Hvis du anvender din egen liste med herbicider og priser kan du begrense forslagene nedenfor til kun å inneholde ditt eget sortiment av herbicider (og egne priser), og optimeringsberegningenene gjøres ut fra disse.

Behandlingsforslag
I tabelhodet vises de inntastede forutsetninger, ugrassarternes effektmål i følge IPV (anbefalt) eller ifølge dine egne valg. Dessuten markeres særlig resistenstruede ugrasarter. De viste forslagene inneholder navn på herbicider  som anbefales imot de av de registrerte ugrasarter som har behov for bekjempelse. Forslagene inneholder herbicider som er godkjendt og markedsført, og som det samtidig foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for effekt. Ved å vise listen med løsninger vises det detaljer på forslagene, som restriksjoner, alternative produkter og effekter på ugrasartene. Risikable MOA er markeret med *.