Resistensforebyggelse

Hjelp

Hvis det allerede er bekreftet resistente ugrasarter på ditt skifte, bør du velge resistente ugrasarter, eks ”Vassarve, SU-r” – det vil da bli anbefalt løsninger med andre biokjemiske virkemekanismer. Hvis det ikke er bekreftet resistente arter anbefales at du bruker du Resistensforebyggelse og du trenger ikke legge inn resistente arter i Problemløsning.

Vis resistensforebyggelse
Markering med hake i dette feltet åpner mulighet for å forebygge resistens ut fra din egen strategi eller ut fra strategien i VIPS-Ugras 2.0, hvor du bruker en risikabel virkemekanisme (inklusiv blanding med andre virkemekanismer) i maksimalt én generasjon ugras av gangen.

Unngå virkemekanisme
Her kan du velge, hvilke virkemekanismer, du vil unngå i løsningsforslaget fordi du f.eks. har brukt dem imot den foregående ugrasbestand, eller fordi du ønsker å være mere på den sikre siden. Listen med løsningsforslag viser hvilke virkemekanismer som har stor risiko for resistensutvikling (merket med *). Inntil det evt. kommer mere klare forskningsresultater, er det er imidlertid opp til din egen risikovillighet og vilje til å betale ”forsikringspremie” (for alternative, dyrere herbicider), men hvor den oppnådde sikkerhet er ukjent. I lenken Virkemekanismer til høyre kan du se hvilke virkemekanismer herbicidene inneholder. Forslag til fremgangsmåte: Slå opp i plantevernjournalen din og se hvilke herbicider du brukte sist. Slå dem opp i VIPS-Ugras 2.0 Virkemekanismer og notér hvilke virkemekanismer de inneholder og om de er risikable.

Videre valg
Du kan tillate å bruke virkemekanismene likevel under betingelsene som angitt nedenfor. Hvis du markerer med hake begge steder så gjelder begge betingelser samtidig.

Virkemekanisme kan fortsatt brukes i tankblanding og/eller i samformuleringer
Når de virkemekanismene som du ønsker å unngå forekommer i kombinasjon med andre virkemekanismer, mener noen eksperter at risikoen for resistensutvikling er mindre, da ugraset rammes i flere target-sites på én gang. Hvis du merker av her, tillates en virkemekanisme du har valgt bort likevel i løsningsforslaget når det samtidig inneholder 1 eller flere andre virkemekanismer i tankblanding.

Unngå kun når skiftet har resistenstruede ugrasarter Hvis du i et skifte har resistenstruede ugrasarter, dvs. at det i Norge er funnet resistens i arten (gjelder arter merket med «SU-r» i liste over ugrasarter), kan du velge å sikre deg mot at det utvikles resistens ved å hake av her. Dersom VIPS-Ugras 2.0 konstaterer at du har lagt inn en art som er truet av resistens overfor en bestemt virkemekanisme, vil løsninger med den gjeldende virkemekanismen bli sortert fra.

Mer informasjon om herbicidresistens kan du lese her:

Herbicidenes biokjemiske virkemekanismer kalles også MOA, som refererer til den engelske betegnelsen Mode of action. Resistens i ugras mot forskjellige herbicider kan opptre på 2 prinsipielt forskjellige måter:

• spesifikt for et eller flere MOA (få gener involvert). Dette kalles også virkested (target-site) resistens. Dette påvirker alle herbicider som inneholder den spesifikke MOA
• uspesifikt, dvs. på tvers av flere eller alle MOA (mange gener involvert). Ofte forekommer denne ved at ugrasplanter blir i stand til å nedbryte (metabolisere) herbicider

Spesifikk resistens er kjennetegnet av at den kan:

• oppstå plutselig
• spre seg raskt (særlig hvis det fortsatt anvendes samme MOA og ensidig (ikke i blanding))
• kreve 10-20 ganger høyere doser, noe som medfører at det ikke er praktisk mulig å bruke slike høye doser da det ikke er godkjent

Uspesifikk resistens er kjennetegnet av at den kan:

• nedbryte/inaktivere herbicider. Dette kalles også metabolisk resistens
• oppstå langsomt og gradvis, og kan i flere år kompenseres med gradvise økninger av doser og det kan være usikkert hvilke ugrassarter og herbicider som er rammet av denne type resistens

Foreløpig er spesifikk resistens mest utbredt og det er ikke full forskningsmessig oversikt over hvordan den spiller sammen med uspesifikk/metabolsk resistens.

I Norge er der foreløpig rapportert tilfeller av spesifikk resistens for hovedsakelig en MOA:

• ALS-hemmere, som i HRAC klassifisering kalles gruppe B. ALS referer til den biokjemiske virkemekanismen i planteceller som blokkeres av herbicider fra gruppe B. Eksempler på produkter er Ally og Express, som også kalles sulfonylurea herbicider eller bare SU-midler. Primus, som inneholder florasulam, er også med i ALS-hemmere, selv om florasulam ikke er et SU-middel.

I andre europeiske land er det resistens mot andre biokjemiske virkemekanismer, som vi også bør være oppmerksomme på kan komme i Norge. Det er for eksempel i Danmark også utbredt resistens mot ACCase-hemmere, som i HRAC klassifisering kalles gruppe A. ACCase refererer til den biokjemiske virkemekanisme som blokkeres. Disse midlene kalles også for fop- og dim-midler, basert på siste del av navnet til de aktive stoffene. Eksempel på produkt er Agil 100 EC som inneholder propakvizafop.

Det er utbredt enighet om at resistens særlig oppstår som følge av 2 forhold:

• naturlige mutasjoner i ugrasplantenes arveanlegg der resistens oppstår tilfeldig fra tid til annen
• ensidig bekjempelse med en MOA, som det er oppstått resistens i mot, og der oppformering av resistente planter (biotyper) kan skje raskt, jf. den normale biologi til den aktuelle arten

Det er imidlertid sparsomt med kunnskap om hvordan resistens best kan forebygges, og det er ikke realistisk å vente på resultater fra forsøk med ensidig bruk av ulike MOA og ulike resistensstrategier i mange år. I VIPS-Ugras 2.0 bygger strategier til forebygging derfor hovedsakelig på ekspertvurderinger i kombinasjon med resultater fra overvåking av resistensutvikling som i det nordiske-baltiske område skjer i organisasjonen NORBARAG (https://projects.au.dk/norbarag/). Dermed kan programmets anvisninger/strategier strammes/slakkes dynamisk i takt med at resistenssituasjonen endres.

VIPS-Ugras 2.0 anbefaler at herbicid-virkemekanismer der det allerede er rapportert resistente ugrasarter (biotyper), maksimalt anvendes i annen hver generasjon av ugras. Men inntil det legges fram sterkere dokumentasjon, overlater VIPS-Ugras 2.0 det til deg å bestemme hvor strengt den regelen (eller andre regler) skal følges på din eiendom.

Eksempelvis kan du med assistanse fra VIPS-Ugras 2.0 bestemme å begrense resistensforebyggelse til skifter der det er registrert ugrasarter som f.eks. av NORBARAG vurderes å være særlig truet av resistens. Da kan du fortsatt anvende risikable MOA så ofte du vil, så lenge du ikke har funnet slike særlig resistenstruede arter på skiftene dine.

Med assistanse fra VIPS-Ugras 2.0 kan du også selv beslutte hvilken betydning det skal vektlegges at forskjellige MOA blandes sammen, enten i ferdig-formulerte produkter eller som tankblandinger. Denne strategien betraktes som å være relativt usikker, da det selvfølgelig lett kan være skifter hvor det kun er én risikabel MOA som leverer hovedparten av effekten, og der blandingen derfor ikke gir noe bidrag til forebyggelse likevel.

VIPS-Ugras 2.0 anbefaler generelt, at det skiftes herbicidvirkemekanisme (MOA) så ofte som mulig.

Det kan gjøres særlig unntak i skifter der det kortvarig (1-3 år) dyrkes spesielle kulturer, og hvor tilstrekkelig effekt kun kan oppnås ved bruk av en risikabel MOA. Her kan det kanskje være forsvarlig å anvende en risikabel MOA i denne perioden. Etterpå må du så sørge for å rydde godt opp med andre MOA, f.eks. i de følgende kanskje 2-3 år, så du oppnår god sikkerhet for å få bekjempet evt. resistente planter effektivt. I tabellen med løsningsforslag fra Problemløsning kan du se hvilke av de registrerte arter som er resistenstruet av herbicider fra gruppe B i Norge.